DEL 1
Kva
meiner vi med Middelalderen?
MIDDELALDEREN
betegner
i europeisk historie perioden fra antikkens avslutning til tidlig moderne tid
eller renessansen”
Middelalderen
er ein historisk periode frå år 500 e. Kr til år 1500. Middelalderen betyr tida
som ligger mellom antikken og nyare tid. Perioden blir også kalla den mørke
middalder. Dette på grunn av at det var
ei tid som var dominert av kyrkjer og religion, og derfor blei perioden sett på
som mørk og barbarisk av mange menneske.
Middelalderen
som eit omgrep blei fyrst tatt i bruk på 1400-talet av italienske humanistar, som
eit slagord. Slagordet uttrykte ringeakta for den føregåande tids kunst og
litteratur til dei humanistiske italienarane.
Det er
vanleg å dele middelalderen inn i tre fasar. Fasane er ikkje delt inn etter
klare avgrensingar i tid, men etter politiske, økonomiske, sosiale eller
kulturforhold. Vi delar inn i:
- Tidleg middelader (frå år 500-1000)
- Høgmiddelalder (frå år 1000 – 1300)
- Seinmiddelalder (frå år 1300 – 1500)
Det er
vanleg å sei at perioden, Middelalderen, byrjar med Vestromerrikets fall i 476,
da Roma blei erobra av germanarane. Det seies også at oppdaginga av Amerika i
1492 og reformasjonen på byrjinga av 1500-talet er avslutninga til
Middelalderen.
Middelalderen
var ei viktig periode i verdens historie, også den norske. Det var i denne
perioden at den katolske og den protestantiske kyrkja skilte lag, og det blei
også oppretta mange kloster. Når det gjeld den norske historia var det i denne
perioden at vi fekk einekonge i landet vår og vi fekk lover som gjaldt heile
landet.
Kjelder:
DEL 2
Kva er
høvisk litteratur?
Høvisk
litteratur som kjem av det tyske ordet for ”hoff” er ein type litteratur frå
perioden ”høgmiddelalderen”. Gud og Kristendommen stod høgt sentralt i
høgmiddeladeren og dette viser igjen i litteraturen. Det meste av litterære
verker frå denne perioden har eit sterkt religiøst innhald. Litteraturen i den
perioden kunne delas inn i tre delar. Ein av dei var høvisk litteratur, som var
motstykket til dei voldsamme religiøse tekstane om himmel og helvete.
Høvisk
litteratur er igjen ”delt inn” inn to: lærde tekstar og riddardikting. Delane
har til felles at begge kjem frå kongehoffa i Europa.
Riddardiktinga
handlar om modige riddarar fantastiske
heltehovdar og ofte uoppnåeleg kjærleik. Det seies at riddardiktinga har
innført eit nytt syn på kjærleiken – romantisk kjærleik. Eit eksempel på ei
slik forteljing er Tristan og Isolde.
Dei lærde
tekstane handla meir om filosofi, dydar, historie og vitskap.
I Norge
var det kong Håkon Håkonsen som introduserte den høviske litteraturen til Norge
då han omsette romanar og balladar til norrønt. Soga om Tristram og Isond blir
rekna som den fyrste romanen i Norge.
Kjelder:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar